The king of Dixie...

Det er det ikke jeg som er, men Johnny Cash. Forleden dag satte jeg på filmen Walk The Line med Joaquin Phoenix og Reese Witherspoon, en god og intens fremstilling av The Man in Black sitt liv. Filmen starter med J.R. (Cash tok forresten navnet John R. fordi det amerikanske forsvaret ikke godtok J.R. som navn, derfor heter han ikke Ronny til fornavn, Kai) når han mister sin bror i en ulykke med vedsagen og følger Johnny frem til hans legendariske opptreden i Folsom Prison. I stedet for at jeg skriver i lange baner om hvor god filmen er, gå og se den!

Ellers har helgen vært av det slappe og noe kjedelige slaget. Venner dro bort og å arbeide på masteroppgaven fristet heller lite. At skjermkortet mitt tok kvelden på fredag hjalp ikke akkurat på humøret. Apropos masteroppgaven, jeg skal finne ut til onsdag 30. august hvordan jeg kan få til LSI i Lucene. Hvis noen der ute tilfeldigvis leser denne bloggen og vet hvordan dette kan gjøres, ta kontakt så jeg slipper å lete så mye.

Maylen har plaget meg noe i dag med det at jeg skal være med på Aikido dette året. Jeg kan sikkert være med på det for å denge folk jeg, dog det er mest sannsynlig jeg som får gjennomgå i så fall. Kjente mennesker som driver med denne japanske kampkunsten er ingen ringere enn Steven Seagal. Om det fortsatt vil bli betegnet som kampkunst hvis jeg blir med, vil tiden vise.

Btw. fenrik Lindseth, dunet på haken er også borte nå!